Kampen om interiøret

Da jeg flyttet sammen med samboeren min for 7 år siden tenkte jeg egentlig ikke over at jeg flyttet inn i unkarshulen hans. Den bestod som unkarshuler flest av mørk brun skinnsofa, mørke treskap, en mørk brun reclainer i microfiber og en diger TV. Jeg var ung, dum og naiv.


Når jeg nå sitter i huset vårt etter 2 flyttelass ser jeg meg om kring og ser: en lys beige skinnsofa, en hvit blank tv-benk med en enda større tv på, den samme mørkebrune reclaineren og det samme gamle skapet. Jeg er eldre, men muligens ikke visere, for jeg innser at min innflytelse når det kommer til møbelkjøp ikke er optimal. Jeg har glemt å bruke stemmeretten min! Menn bør ha skriftlig tillatelse hjemmefra når de går inn i en møbelbutikk.Jeg henviser til eksemplene: sofabord = lys trelaminat, vitrineskap = mørkt tre, spisestuebord = kirsebærtre.



Men planer er lagt, og blogg opprettet for å gjøre det lettere å holde fokus på målet - et mer kvinnepåvirket interiør! Vi starter nå. Inspirasjon må samles (penger må spares), møbler må males og Fretex må tråles.


Jeg må helt ærlig si at bildene idag er fra en stylet photo-shoot på verandaen vår. Uheldigvis er verken stoler fylte med deilige pledd og myke puter til hverdags og inne lykten har fått seg en luftetur, sånn for syns skyld..

Men der det er husrom er det også hjerterom!
Og det er det ingen tvil om i dette huset..